15 tips til en bedre privatøkonomi

Da har du i hovedsak to muligheter. Enten få mer penger inn, eller sørge for at det går mindre penger ut. Selv om prinsippet er enkelt, er det ikke alt som nødvendigvis er så lett å gjennomføre.

For svært mange nordmenn lever fra lønnsslipp til lønnsslipp. Slik at man i slutten av måneden nærmest er tom for lønn i slutten av måneden, før det er full fart etter ny lønningsdag igjen.

En lite heldig situasjon å være i om man plutselig skulle få en stor utgift som haster.

Men alle monner drar, og noen enkle tips kan hjelpe deg med å spare penger hver måned og leve litt mer på lavbudsjett. Slik at du for eksempel kan betale ned lån, spare og bli mer økonomisk fristilt.

1. Skaff deg oversikt

Før man finner ut hvor man skal, er det kjekt å vite hvor man står. Derfor er det bra å starte med å få oversikt over hvilke inntekter og utgifter man har hver måned.

Du kan for eksempel sjekke selvangivelsen, eller så kan du gå gjennom nettbanken for å se hva som går inn og hva som går ut av kontoen. 

Informasjonen du opparbeider deg er grunnlaget for budsjettet ditt.

Hvis du har kredittgjeld, eller såkalte forbrukslån, kan du sjekke hvor mye og hvem du skylder i det felles gjeldsregisteret. Dette er særlig kjekt å vite, hvis du for eksempel har planer om å refinansiere forbruksgjeld.

2. Sett opp et budsjett

Så med oversikten over økonomien du har opparbeidet deg, har du et ypperlig grunnlag for et privatøkonomi-budsjett. Sett altså opp alle inntekter og utgifter du har i løpet av en måned.

Da vil du fort se hvor pengene går. Noe vil du se at du kan kutte ut, mens andre ting er verre å få bukt med.

Spiser du mye på restaurant eller impulshandler på nett, kan du for eksempel innføre shoppestopp.

Mens helt nødvendige kostnader som nedbetaling av boliglån og andre lån, forsikringer, strøm og mobil er ikke stort du får gjort med. Selv om du alltids kan få bedre avtaler ved å sammenligne flere leverandører samtidig.

Du finner maler for privatøkonomi-budsjett i Excel eller på nett helt gratis. Eller så kan du prøve en privatøkonomi-app, da kan du se til enhver tid hvordan du ligger an med budsjettet, og føre inn inntekter og utgifter fortløpende.

Lurer du på hvor mye du bør bruke hver måned, kan du sjekke vår artikkel om hvordan man lager et budsjett for et utgangspunkt.

3. Fyll opp bufferkontoen

Hvis kontoen din nærmest er tom hver gang du får lønning, er du veldig sårbar for store uforutsette utgifter.

Rot i økonomien starter da nødvendigvis ikke alltid med et mislykket boligkjøp, bomkjøp av bil eller stor vannlekkasje. En uforutsett regning kan være nok til at man havner i bakevja.

Det kan for eksempel være et defekt kjøleskap, en bil som må på eller lignende.

Da er det lurt å ha en såkalt bufferkonto. Dette er en sparekonto med en eller to månedslønner oppspart, slik at du kan håndtere slike utgifter på strak arm, og slipper forbruksgjeld.

Høres det uoppnåelig ut? Husk at du ikke trenger å spare opp alt med en gang. Sjekk budsjettet du har laget. Hvor mye sparer dere i måneden?

Å ha litt på en bufferkonto kan være nok til å slippe å dra kredittkortet. Du vil takke deg selv for at du har avsatt noen kroner hver måned til dette når dagen først kommer, og det gjør den.

4. Sørg for at du er forsikret godt nok

Hvor mye tjener du hvis du blir uføretrygdet neste år? I verste fall kan du oppleve at inntekten din mer enn halveres. Det er tungt for de aller flestes økonomi.

Særlig de som enda ikke har kommet i gang med arbeid, slik som studenter og andre unge, er svært utsatte. Derfor bør du definitivt vurdere å skaffe deg en uføreforsikring som gir deg stabil og trygg inntekt om uhellet er ute.

Sjekk hva som er dekket via arbeidsgiver, fagorganisasjon eller interesseorganisasjon. Disse er betydelig rimeligere enn de som kjøpes separat.

Det kan også være mye penger å spare i å samle forsikringene dine hos et forsikringsselskap. Du kan også sammenligne tilbud fra flere forsikringsselskap samtidig, slik at du er sikker på at du får det billigst og med best vilkår.

Dette bør du gjøre oftere enn du tror, for eksempel en gang i året eller hvert andre år.

5. Skaff deg regningskonto

For mange kan det være en befrielse å ha flere forskjellige konti. I første omgang bør regningskonto være noe du vil vurdere.

Faktisk mener mange det er best om lønna kommer inn på en slik regningskonto som ikke er knyttet opp til et bankkort. Legger du til faste trekk på boliglån, forsikringer, fellesutgifter, TV, telefoni osv., gjerne dagen etter lønningsdag, er du sikker på at de blir dekket.

Fordelen med dette er at du da helt konkret ser hvor mye du har å rutte med etter alle de faste kostnadene er betalt.

Deretter kan du for eksempel ha et fast månedlig trekk til lønnskontoen som dekker forbruket ditt. Typiske ting som mat, klær og andre innkjøp.

Du kan for eksempel utfordre deg selv litt ved å sette over et mindre beløp til forbruk for å se om du klarer å leve for mindre. Pengene du sparer kan du for eksempel sette til side eller betale ned lån.

6. Kutt papirfakturaen

I dag er det mange fordeler knyttet til å kutte papirfaktura, og heller bruke eFaktura eller avtalegiro.

• Noen steder har fakturagebyr, dette slipper du med de elektroniske løsningene. Det kan fort bli en god slump spart i løpet av året.
• Oversiktlig i nettbanken. For her kan du se hvilke regninger som totalt ligger til forfall. Da kan du enklere planlegge, og sette av penger.
• Det er miljøvennlig å kutte papirforbruk og unødvendig postgang.

Husk at maksgrensen på avtalegiroen er høy nok til å håndtere for eksempel en høy strømregning etter en sprengkald vinter.

7. Skaff deg en bedre avtale

Det er ikke alltid det lønner seg å være lojal når det kommer til privatøkonomi. For kanskje er det et selskap med bedre pris på ting du ikke kunne vært foruten. Slik som strøm, bredbånd eller forsikringer.

Men du kan virkelig spare penger på å refinansiere lån. Særlig om du har flere smålån og forbrukslån. For her betaler du mest sannsynlig gebyrer og avgifter på hver enkelt, i tillegg til at smålån gjerne har høyere rente.

Derfor kan du ta et refinansieringslån. Da søker du om så mye du totalt skylder, slik at alle lånene blir betalt ned og du trenger kun å forholde deg til et. Det er både billigere og mer oversiktlig. Husk å sammenligne renter og vilkår, før du søker!

Det samme kan du også gjøre med boliglån, for om du sjekker pris og vilkår i flere banker kan det svinge ganske mye fra bank til bank.

Enten så kan du gå for det beste tilbudet du får, og flytte hele lånet over til den nye banken, eller bruke tilbudet som forhandlingsgrunnlag i eksisterende bank.

8. Spar i BSU

Er du under 34? Har du ikke hørt om BSU?! Dette er Norges beste spareordning, uten tvil. BSU, eller såkalt boligsparing for ungdom har bankens beste sparerente.

Og som om ikke det var nok, så får man skattelette på opptil 5.500 kroner!

I løpet av året kan du sette inn 27.500 kroner på kontoen, og med den beste sparerenten er du et steg nærmere egenkapital til bolig.

Pengene du får i skattefradrag kan du jo sette på BSU når sommeren kommer. Bare husk at du må ha vært skattepliktig for å kunne få skattelette.

Heller ikke glem at det er viktig å ha en bufferkonto, for BSU-kontoen kan ikke brukes som en vanlig sparekonto med uttak.

9. Ta kontroll over forbruket ditt

Et av de beste økonomi-tips man kan få for en sunn privatøkonomi er å få kontroll over forbruket. Du har jo allerede laget budsjett, og dermed bestemt deg for hvor mye du kan bruke på de enkelte kategoriene hver måned.

Mat er et sted det er mulig å spare penger. Tips er så enkelt som å skrive handleliste. For mange handler litt hele tiden. Da styres ofte kjøpene dine av humør, sult og andre faktorer.

Lager du derimot en meny med middag for hele uken, og handler kun én dag, får du bedre kontroll og unngår småkjøp som blir store summer over tid. I tillegg er det en ypperlig mulighet til å få orden på kostholdet!

Et godt tips kan være å reise i butikken litt senere på kvelden. Gjerne etter barna er i seng. Da er det ofte mindre kø og mas i butikken, og du kan holde hodet kaldt.

Husk også at hvis du går i butikken på tom mage, kan dette påvirke dømmekraften din negativt når du skal velge hva du kjøper.

10. Pass på «lommetyvene»

«En overpriset kaffe, takk!», sier du til baristaen. Du smaker ikke forskjell i dag heller, i alle fall ikke for å rettferdiggjøre prisen. Eller hva med den baconpølsa du alltid kjøper på tirsdager fordi du ikke rekker hjem før det ukentlige swingkurset?

Der og da koster det ikke nødvendigvis så mye. 20 kroner her, en 50-lapp der. Det er i det store bildet at vi begynner å se linjene. Kjøper du for eksempel vanlig svart kaffe til 20 kroner hver arbeidsdag så vil det bli 100 kroner i uka.

Altså 400 kroner i måneden. Du kan få rimelig mange kaffeposer for den prisen! Invester derfor i en termokopp og ta med deg når du reiser hjemmefra.

Matboks og drikkeflaske er også to vandrende sparetips. Smør gjerne to nister om du vet du skal ha en lang dag. Eller sørg for å ha pålegg i kjøleskapet på jobb!

11. Skaff ekstrainntekter

Å få bedre privatøkonomi handler ikke nødvendigvis bare om å leve lavbudsjett og spare penger. Det å øke pengene man får inn er også noe å vurdere.

Ikke alle har mulighet for å få høyere lønn på jobben, jobbe mer eller en ny jobb. Hvorfor ikke la tingene dine tjene penger for deg?

Har du en bil du ikke bruker hver dag, kan du leie den ut via for eksempel nabobil.no. Eller kanskje du har en hytte eller båt du kan leie bort når du ikke er der?

Eller kanskje du har litt ledig plass hjemme, eller har planer om å reise bort en helg? Da kan du leie ut et rom eller hele boligen på Airbnb.

Husk å sette deg inn i skatteregler ved utleie!

12. Spar strøm

Strømmen må jo betales, men du kan påvirke til en viss grad hvor mye du bruker. Joda, sparepærer og sparedusj er vel og bra, men oppvarming utgjør opptil 50 % av strømkostnadene i en bolig.

Eier du en bolig på 200 kvadratmeter kan du ifølge ENØK spare rundt 4.400 kroner årlig på å senke temperaturen fra 23 til 21 grader om dagen, samt fra 21 til 17 grader om natta.

Bruker du tøfler når du er hjemme så vil du ikke trenge å ha det så varmt heller, eller kanskje TV-kvelden kan reddes av et pledd? Ekstra hyggelig ler det jo å være to om å holde varmen.

Å installere varmepumpe kan fort koste fra rundt 12.000 til 20.000 kroner per pumpe, inkludert montering. Til gjengjeld kan det spare deg for opptil 60-70 % av energibehovet til oppvarming, dessuten kan du søke Enova om pengestøtte.

Dermed vil du kunne spare inn investeringen via strømregningen, og det må vel gjøre deg litt varm?

13. Privatøkonomisk rådgivning

Om du syns det er litt vanskelig med privatøkonomi, eller ikke ser utvei på gjeldsproblemene, finnes det heldigvis hjelp å få.

Hver kommune er pliktig å ha en rådgiver som kan bistå med diverse søknader og tiltak, som for eksempel refinansiering av forbruksgjeld, men vil alltid prioritere saker som haster og de med store gjeldsproblemer.

Da finnes det flere private aktører som kan gi deg privatøkonomisk rådgivning, om du er en som bare ønsker å få litt mer oversikt og konkrete tips, men ikke nødvendigvis er i noe gjeldskrise.

Dette koster naturligvis penger, og hvis du prøver å leve på lavbudsjett, bør du kanskje prøve å følge tips for å spare penger før du prøver deg på noe slikt.

14. Forsøk shoppestopp

Greit nok med kaffe og mat, som tross alt er ting du gjerne trenger for å fungere i hverdagen. Men hva med resten?

Trenger du virkelig nye bluetooth-høyttalere på badet? Og er det ikke nok klær i skapet ditt? Det kan være vanskelig å gå forbi et godt tilbud, men tenk at hvis du i utgangspunktet ikke hadde tenkt til å kjøpe noe, så har du ikke spart noe.

Det er ikke slik at du aldri skal kjøpe noe, men prøv å ha et realistisk mål i budsjettet. Tenk at har du for eksempel brukt opp budsjettet for bøker, ja da blir det biblioteket resten av måneden.

Du trenger ikke stoppe helt, men prøv å fikse knappen på skjorta i stedet for å kjøpe ny. Husk å pusse skoene så de ikke sprekker opp. Eller bli kreativ og sy det om.

For mange er det å gå i butikker en sosial aktivitet, og følelsen av å kjøpe nye ting kan gi oss et rush. Dessuten er det lett å overtale noen til å kjøpe noe når det ikke er ens egne penger. Hva med å prøve å legge sosialiseringen til andre steder?

15. Sett tjenestene dine ut på anbud

Har du tenkt på hvor mange tjenester du benytter deg av i løpet av et år? Bare du skal klippe deg har du kanskje en neve frisører å velge mellom. Da velger du kanskje den billigste, eller kanskje er det noe helt annet?

Sånn er det også med faste kostnader som strøm, bredbånd og forsikringer også. Det er flere tilbydere, med ulike priser og vilkår, og du vil ha det beste for deg.

Derfor har vi i Tjenestetorget gjort det enklere for deg å finne ut hva som er det beste. Ideen er enkel. Man fyller ut et enkelt skjema med informasjon om hva man trenger, og så sender vi det til flere leverandører samtidig.

Være seg varmepumpe, eiendomsmegler eller refinansiering av forbruksgjeld. Leverandørene vi har samlet vet at de konkurrerer om å få nettopp deg som kunde, og vil derfor alltid prøve å gi deg sin beste pris.

Hva skulle du ønske var billigere?

Tony Alexander Bakken Norgaard

Tony Norgaard er innholdsprodusent hos Tjenestetorget. Han har en bachelor i medier og kommunikasjon fra Oslomet. Han har også studert bedriftsøkonomi ved Universitetet i Sørøst-Norge.  Han skriver hovedsakelig om lån og personlig økonomi, og har opparbeidet seg mye kunnskap på feltet.

[email protected]